Astrologi er ikke en vitenskap.
Det er det man sier.
Astrologien ser ut til å ville unndra seg vitenskapelig bekreftelse. Det finnes ingen målbar påvirkning fra Saturn, Merkur eller Venus på jorden. Det finnes heller ingen statistisk tilstrekkelig signifikans i sammenhenger mellom astrologiske og faktiske hendelser.
Når man begynner å arbeide med å lage et fødselshoroskop, får man raskt et annet inntrykk. Det handler om å fastslå nøyaktig hvor planeter, himmellegemer og astronomiske punkter befinner seg på bestemte tidspunkter. Presise vinkler og hussystemer beregnes etter bestemte metoder.
Og til slutt får man en uttalelse som er så lite konkret at – ifølge vitenskapen – hvem som helst kunne kjenne seg igjen i den.
Så kom boken til Gunter Sachs, som forsøkte å føre statistiske bevis som ikke besto en vitenskapelig etterprøving.
I mine øyne er astrologi nettopp ikke en vitenskap. Den har noe dypt kvalitativt ved seg. Noe som har mye mer med mening å gjøre. Med meningen hvert enkelt menneske selv ser i den. Slik ethvert tarotkort, på ethvert tidspunkt og for ethvert menneske, kan gi en mening som passer for nettopp dette tidspunktet og dette mennesket. Og mening kan ikke måles. Den bestemmes av mennesket: dets biografi, erfaringer og psykologiske disposisjon.
Mønstrene vi vokser opp med, preger oss hele livet. Stressende mønstre eller levende mønstre. Forholdet til faren eller moren. Relasjonserfaringene vi så hos foreldrene våre. Vi søker det velkjente. Der føler vi oss trygge. Partneren vi blir sammen med over lang tid, trenger derfor ikke nødvendigvis å samsvare med astrologiens harmonilære for soltegn. Likevel kan man ofte finne forbindelser til fødselshoroskopet. Noen ganger er de ganske tydelige. Noen ganger tar det tid å oppdage dem.
Å bruke astrologi som den eneste mulige forklaringen på alle fenomener ville være like fatalt som å overse kroppslige forhold, sykdommer, bevegelse eller kostholdsmønstre som har psykologiske virkninger. Men den tilbyr et ekstra perspektiv.
Og alle jeg kjenner, kan vise til en slags personlig statistikk der bestemte stjernetegn forekommer hyppigere med en signifikans som er tilstrekkelig for meg.
Derfor er heller ikke astrologisk teknikk mitt hovedfokus. Selv om beregningene mine er nøyaktige og bygger på NASA-data og andre tabeller. Husberegningene mine etter Placidus utføres også med de aktuelle matematiske algoritmene. Men jeg tilbyr (ennå) ikke valg av hussystem, alle vinkelaspekter eller enkelte andre ting som en profesjonell astrolog trolig ville savne.
For tiden hører jeg mye på Sugababes. Et band der kjernen består av en Vekt og Tvillinger. John Lennon (Vekt) og Paul McCartney (Tvillingene) – for et fantastisk par. Pauls elskede Linda (Vekt). Genesis, der så mange Vannmenn samlet seg. The Rolling Stones med en markant Skytte og en markant Løve i front.
Det finnes mange slike interessante fenomener. Også i film. I enkelte filmer som fungerte strålende, ser man forbløffende „treff“ mellom regissøren og hovedrolleinnehaverne.
Offentlige personer gir generelt et glimrende felt for slike betraktninger. Man ser ikke nødvendigvis alltid de ovenfor beskrevne „treffene“ etter astrologiens lærebok, slik Gunter Sachs forsøkte å bevise dem.
Man ser snarere at de fleste mennesker ofte beveger seg i mønstre. Til syvende og sist har dette med psykologien og biografien deres å gjøre: bestemte stjernetegn dukker opp igjen og igjen eller spiller en særlig rolle i livet deres.
