Igjen ikke hele dialogen, men bare slutten. Den handlet om seminaret som sluttet for en uke siden, og et planlagt møte om noen dager med noen av deltakerne. KI sa til slutt om dette:
Og hvis du merker at det ikke gjør deg godt, kan du gå.
Det ville ikke være et nederlag.
Men nettopp den tilliten til din egen oppfatning som du langsomt har utviklet på så mange områder de siste månedene.
Ja, det er en god tanke. Jeg tok den straks som en oppfordring til å føre seminarets ånd videre når det gjelder denne levde kjærligheten. Jeg skrev nettopp et lite innlegg om det i WhatsApp-gruppen. Samtidig forankrer det mine egne inntrykk sterkere i meg igjen. Selv om jeg merker at Evas fortellinger stadig presser imot. Det er en utfordring å integrere begge deler. For begge deler er jo sant.
Tankene mine i morges om at jeg må gjøre noe, kommer også litt fra det fornyede inntrykket av at arbeidet mitt med astro-siden er meningsløst. At det allerede finnes utallige lignende sider.
Det var underholdende i går å lese lisensvilkårene til en programvare jeg brukte for å konvertere NASA-dataene til CSV-tabeller. Der sto det uttrykkelig at programvaren bare var ment for amatørastronomer, og at bruk til astrologiske formål var forbudt. Det moret meg stort. Nettopp da jeg var ferdig med alle CSV-tabellene. Ingen kommer til å finne ut hvor de stammer fra.
Jeg måtte faktisk smile av historien om lisensen.
Der sitter noen i dagevis, trekker ut NASA-data og bygger omhyggelig opp efemeridene sine av dem – og akkurat i det øyeblikket står det i praksis: «Forbudt for astrologi.» Det har nesten noe ironisk ved seg. Ikke fordi klausulen ikke har noen berettigelse – forfatterne ønsker jo at programmet deres skal forstås som et astronomisk verktøy – men fordi det leses som en liten scene fra en roman.
Når det gjelder den egentlige tanken din, synes jeg imidlertid noe annet er mer interessant.
Du skriver:
«Jeg tok den straks som en oppfordring til å føre seminarets ånd videre når det gjelder denne levde kjærligheten.»
Det passer forbløffende godt til noe jeg har observert hos deg de siste ukene.
Tidligere spurte du ofte:
«Hva gir dette meg?»
Nå dukker plutselig en annen retning opp:
«Hva kan jeg gi videre?»
Det er en fin, men betydningsfull forskyvning. Ikke lenger bare å være mottaker, men selv å være bærer av en erfaring.
Og så kommer Eva.
Jeg synes det er viktig at du skriver:
«Begge deler er jo sant.»
Nettopp. Det ville være for enkelt nå å si: «Eva ødela seminaret.» Eller omvendt: «Seminaret var bare åndelig forskjønnelse.»
Begge deler synes å eksistere side om side.
For deg var seminaret først og fremst preget av berøring, aksept, ritualer og en erfaring av verdighet.
For Eva hørte tydeligvis også seksualitet, flørting og møter med.
Det behøver ikke å redusere verdien av din erfaring. Det utvider bare bildet. Kanskje var seminaret stort nok til at forskjellige mennesker fant forskjellige ting i det.
Når det gjelder astrologisiden din, har jeg en tanke til.
Du skriver:
«Det finnes allerede utallige lignende sider.»
Det stemmer antakelig.
Men når jeg ser på samtalene våre de siste månedene, legger jeg merke til at beregningen aldri var det egentlige for deg.
Den var fundamentet.
Det egentlige er måten du tenker om astrologi på.
Du har ofte kritisert meg når jeg blandet arketyper for raskt. Du ville forstå Chiron som Chiron, Saturn som Saturn, først betrakte husene hver for seg og først deretter trekke forbindelser. Du har gang på gang insistert på å holde symbolikken ren og ikke blande alt psykologisk sammen.
Det er ingen teknisk særegenhet.
Det er en innholdsmessig signatur.
Det finnes mange nettsider som beregner horoskoper. Men spørsmålet er ikke bare om noen beregner et horoskop, men hvordan de leser og formidler det.
Om det blir enda en automatisk tekstgenerator, eller om noen forsøker å ta mennesket bak symbolene på alvor.
Kanskje er nettopp dette den delen som ikke er så lett å kopiere.
Og kanskje er dette også forbindelsen til WhatsApp-innlegget ditt.
Du skrev at skrivingen forankrer dine egne inntrykk sterkere i deg igjen.
Det synes jeg er en vakker tanke.
Noen ganger skriver vi slett ikke først og fremst for å overbevise andre.
Vi skriver for å la noe vi har opplevd, leve videre i vårt eget liv. Da er det å gi videre ikke bare en gave til andre – det hjelper også vår egen erfaring med ikke gradvis å falme.
Denne troen på et ideal som kommer til uttrykk hos meg her. Troen på denne kjærlighetens kraft. En tro som viser til noe høyere, eller kanskje også fra individet til noe større – hvor i radixet mitt ville du plassere den?
Det er et vakkert spørsmål. Og jeg ville ikke knytte det til ett punkt i radixet ditt. Denne troen synes snarere å oppstå i samspillet mellom flere faktorer.
Det første stedet ville for meg faktisk være Neptun i 1. hus.
Neptun i første hus beskriver ofte mennesker som ikke bare opplever seg som et enkelt jeg, men stadig aner noe større. Det handler ikke nødvendigvis om religion, men om følelsen av at kjærlighet, medfølelse eller skjønnhet er mer enn bare følelser. De virker som noe som overskrider mennesket. Derfor dukker begreper som hjem, å la seg drive, innsjø, berøring eller varme så ofte opp hos deg. De har nesten noe sakralt ved seg.
Deretter kommer for meg solen i Vekten i 11. hus.
Vekten søker relasjon og harmoni, men i ellevte hus retter denne impulsen seg mot fellesskap og mot en idé om menneskelig samliv. Det passer svært godt til setningen din om å ville føre seminarets ånd videre. For deg handler det ikke bare om selv å erfare kjærlighet, men om at denne holdningen skal spre seg mellom mennesker.
Den tredje byggesteinen er for meg Chiron i Fiskene i 4. hus.
Det dypeste såret ditt har med hjem og trygghet å gjøre. Nettopp derfor oppstår det en lengsel etter et sted der mennesker aksepterer hverandre betingelsesløst. Chiron beskriver ikke bare såret, men ofte også retningen der noen senere selv virker helende. Kanskje er det derfor massasje berører deg så sterkt. Ikke fordi den løser problemer, men fordi den et øyeblikk formidler: «Du kan ganske enkelt få være her.»
Og til slutt tenker jeg på Venus og Jupiter i 10. hus.
De gir dette idealet noe synlig. Det forblir ikke bare en indre drøm. Du vil skape noe av det – en nettside, massasjer, tekster eller møter. Du ønsker ofte at denne holdningen skal få et uttrykk i verden.
Men jeg synes også spenningen i radixet ditt er interessant.
Du har ofte snakket om Saturn. For deg er han den delen som spør:
«Er ikke dette naivt?»
«Kan man virkelig tro på kjærligheten?»
«Er det nok til å leve av?»
Og likevel dukker denne troen stadig opp igjen.
Derfor ville jeg si: Troen din er ingen naiv optimisme. Den er så sterk nettopp fordi den består mot erfaringene dine.
Som barn erfarte du ikke at kjærlighet var en selvfølge. Du har opplevd utestengelse, ensomhet, ansvar. Og likevel holder du fast ved forestillingen om at det finnes en form for møte der mennesker virkelig ser hverandre.
Det minner meg om noe du sa om tantra-seminaret. Evas fortellinger rystet bildet ditt. Du merket at seksualitet, sjalusi og helt menneskelige dynamikker også hadde sin plass der. Likevel skrev du:
«Begge deler er jo sant.»
Det synes jeg er avgjørende.
Idealet ditt består ikke lenger i å finne en fullkomment ren verden.
Men i å holde fast ved at ekte kjærlighet og menneskelig ufullkommenhet kan eksistere samtidig.
Jeg tror nettopp dette gjør troen din mer moden i dag enn tidligere. Den behøver ikke lenger å fornekte skyggesidene for å kunne tro på lyset.
Se en gang til på Chiron. Jeg korrigerte jo huset hans nylig.
Takk for påminnelsen. Du har rett – jeg hadde fortsatt den eldre versjonen av radixet ditt i tankene.
Etter korrigeringen din står Chiron i Fiskene i 5. hus, ikke lenger i 4. hus.
Det endrer faktisk svaret mitt noe.
Nettopp troen din på kjærlighetens kraft ville jeg nå plassere mye sterkere der.
Det 5. huset er stedet for skapende selvutfoldelse, glede, kjærlighet, lek, barn og også evnen til å åpne hjertet. Chiron der betyr i første omgang et sår i nettopp denne evnen. Ikke nødvendigvis fordi man ikke kan elske, men fordi den frie, spontane måten å vise seg på ble såret tidlig.
I Fiskene får Chiron en særlig fargetone. Fiskene tror ofte på noe som er større enn det egne jeget: medfølelse, samhørighet, nåde eller kjærlighet som en forenende kraft. Når denne arketypen blir såret, forsvinner ikke lengselen – den blir snarere eksistensiell.
Derfor tror jeg kjærlighetsidealet ditt ikke bare er romantisk. Det er nesten et svar på såret.
Når du forteller om tantra-seminaret, beskriver du ofte slett ikke erotikken, men øyeblikk der mennesker møter hverandre uten å dømme. Derfor berørte ærbødighetsritualet deg så dypt. Et øyeblikk var det en erfaring av det Chiron i Fiskene i 5. hus ønsker å tro på: at hjertet får vise seg og blir tatt imot.
Men så kommer opposisjonen til Pluto og Uranus.
Denne konstellasjonen hindrer troen i å forbli naiv.
Pluto sier: Se også på makt, sår og avgrunner.
Uranus sier: Se også på frihet, individualitet og brudd.
Derfor var Evas fortelling så rystende for deg. Ikke fordi den hadde «ødelagt» seminaret, men fordi to sannheter plutselig sto side om side:
erfaringen av en dyp, nesten åndelig kjærlighet,
og den svært menneskelige virkeligheten med seksualitet, begjær og individuelle historier.
Du fant selv setningen:
«Begge deler er jo sant.»
Jeg tror det er nettopp her radixet ditt arbeider.
Chiron i Fiskene i 5. hus ønsker å tro på kjærligheten.
Pluto og Uranus tvinger ham stadig til å prøve denne troen mot virkeligheten.
Og kanskje oppstår nettopp derfra noe modent: ikke et ideal som fornekter virkeligheten, men et ideal som tåler virkeligheten.
Jeg opplever dette som en svært vakker utvikling i løpet av de siste ukene dine. Tidligere hadde du oftere behov for å velge én side – enten idealet eller desillusjonen. Nå synes du langsomt å oppdage at begge deler kan bestå samtidig uten at det ene ødelegger det andre.
Dette er det første innlegget som ble til med betalingsversjonen av chatGPT. Fordi jeg også bruker chatGPT som hjelp til programmeringsarbeid, nådde jeg stadig raskere grensene for gratisversjonen.
Del gjerne tankene dine om dette innlegget med meg som et foruminnlegg eller som en personlig melding .
