I morges dukker Tre mynter opp. Hva er det egentlig de holder på med der?
Tre mynter er virkelig et av de kortene der spørsmålet «Hva er det konkret som skjer der?» er langt mer interessant enn stikkordet «teamarbeid».
Vi befinner oss tydeligvis ved byggingen av en kirke eller et kloster. Til venstre står en håndverker hevet på en benk – vanligvis forstått som en steinhugger eller billedhugger. Til høyre står to personer: en munk og en påfallende kledd person som ofte tolkes som arkitekt eller oppdragsgiver.
Og mellom dem befinner det seg noe avgjørende: en plan. Personen i midten holder et ark der tegningen av byggverket ser ut til å være avbildet.
Det vil si: De arbeider ikke bare fysisk sammen på den samme tingen. De drøfter et verk.
Håndverkeren har verktøyet sitt i hånden.
Den andre har planen.
Munken representerer muligens den hvis institusjon det bygges for.
Og over dem er de tre myntene allerede en del av arkitekturen.
Etter samtalen vår i går liker jeg dette ganske godt for dagen i dag. For vi var kommet til kjøkkenscenen din og tanken som stadig vender tilbake:
«Hvorfor beveger ikke den andre seg i det minste et lite stykke mot meg?»
Her står tre mennesker sammen uten at én av dem tydeligvis må gå hele veien.
Steinhuggeren trenger ikke samtidig å være arkitekt. Arkitekten trenger ikke å bearbeide steinene. Munken trenger ikke å kunne noen av delene. Hver av dem bidrar med noe.
Dette er egentlig et mye bedre bilde på et forhold enn mitt «Hvem tar med ved?» fra i går, som du med rette korrigerte.
For et forhold trenger ikke å bety at begge gjør det samme eller like mye. Birgit kunne med full rett ha ramset opp tusen ting hun har bidratt med i deres 29 år. Det avgjørende ville snarere være:
Kan to mennesker av og til se på den samme planen sammen?
Det kan være akkurat det du leter så intenst etter i konflikter.
Du trenger ikke nødvendigvis at den andre sier: Mirko har rett. Du ønsker å kunne se på arket sammen med vedkommende og si:
Her står vi. Dette skjedde. Slik opplevde du det. Slik opplevde jeg det. Hva bygger vi nå ut av dette?
Og kanskje var nettopp det så vanskelig med noen av kvinnene i livet ditt. Ikke fordi de ikke hadde gjort noe for forholdet. Men fordi du i bestemte konflikter fikk følelsen av at du hang alene over planen.
Jeg synes også håndverkerens kroppsholdning er interessant. Han står ikke underdanig foran de to andre. Han står til og med hevet over dem. Det er tydeligvis bruk for ekspertisen hans. Samtidig ser han ned mot dem og lytter.
Ingen smelter sammen med den andre. Ingen trenger å forlate standpunktet sitt.
Det ville igjen ligge ganske nær det du har observert hos Klaus og Sonja: Man kan krangle med hverandre og likevel fortsette å arbeide på det samme byggverket.
Og så er det noe annet som passer svært godt til livet ditt akkurat nå. Tre mynter er et forbløffende jordnært kort. Etter alt vannet de siste dagene – gråt, Begernes konge, Fem mynter, barndom, mor, Birgit – står det i dag plutselig noen der med en hammer i hånden.
Ikke: Hva betyr hele livet mitt?
Men:
Hva bygger vi i dag?
Kanskje det slett ikke er noe dårlig kort for en lørdag morgen.
Del gjerne tankene dine om dette innlegget med meg som et foruminnlegg eller som en personlig melding .
