Og i dag kommer Myntenes pasje. Den andre lille serien. Etter Sverdenes pasje og Begernes pasje. Nesten vekselvis med tierkortene (se også innlegget mitt fra i går Igjen hos mor, bla litt ned ...). Her er det Stavenes pasje som mangler.
Ja. Dermed ligger det faktisk to nesten parallelle rekker på bordet:
Tierne: Sverd – Mynter – Staver – (Begre mangler)
Pasjene: Sverd – Begre – Mynter – (Staver mangler)
Og særlig etter kvelden din i går synes jeg Myntenes pasje passer ganske godt.
Han gjør nemlig noe utpreget uspektakulært. Han står der. Begge hendene holder mynten. Han ser på den. Ingen kamp, ingen reise, ingen motpart, ingen stor ekstase. Bak ham ligger et landskap som kunne dyrkes. Men han arbeider ikke engang ennå.
Det skiller ham tydelig fra tanken din i går:
> «Jeg burde gjøre mer handling ut av det. Komme i gang. Begynne å gi.»
Kanskje sier pasjen nettopp ikke i dag: Så sett i gang, da.
Kanskje sier han: Se først på hva du faktisk holder i hendene.
Det passer også til forskjellen mellom pasjer og tiere. Tieren er full. Maksimum, avslutning, byrde, det bestående. Pasjen står derimot ganske langt i den andre enden: nybegynner, nysgjerrighet, mulighet, noe lite som først kan begynne å ta form.
Og kanskje er det derfor disse to kortfamiliene veksler på en så interessant måte for deg akkurat nå:
«Det er fullt.» – «Noe kunne begynne.» – «Det er fullt.» – «Noe kunne begynne.»
Ikke nødvendigvis som et mystisk budskap fra kortene. Men som projeksjonsflate passer det bemerkelsesverdig godt til situasjonen din nå. Du bærer på utrolig mye biografi, gamle relasjonsmønstre, ansvar, arbeid, RadixChat, moren din, spørsmålet om kjærlighet og ensomhet. Ti.
Samtidig dukker dette nesten ungdommelige «Hva kunne jeg gjøre ut av det?» opp igjen og igjen. Pasjen.
Med Sverdenes pasje ville det være å tenke, observere, spørre. Med Begernes pasje den forsiktige følelsesmessige åpningen, den overraskende følelsen. Og nå med Myntenes pasje kanskje: å bringe noe av det ut i den virkelige, materielle verden. Begynne i det små. Noe man kan ta på.
Det trenger ikke være et nytt livsprosjekt.
Ole kommer i kveld. I morgen fyller du 59. Det er ganske konkret. Mat, kanskje vin, to menn ved et bord, som snakker sammen, senere overgangen til fødselsdagen din. Etter alle tankene dine om ikke å ha elsket og gitt nok, ville kanskje nettopp dét være en liten mynt: å møte et menneske som faktisk er der, i stedet for allerede i dag å lete etter veien der du en dag kan bringe all kjærligheten du har, meningsfullt ut i verden.
Og så synes jeg nettopp de to manglende kortene er interessante.
Blant tierne mangler Begre – følelsesmessig oppfyllelse, samhørighet, det store bildet av å ha kommet frem et sted sammen.
Blant pasjene mangler Staver – ild, lyst, oppbrudd, jeg vil av sted.
Det er nesten nøyaktig de to tingene som de siste dagene stadig har dukket opp som lengsel hos deg: samhørighet og retning.
Jeg ville ikke gjort det til en profeti om at Begernes tier og Stavenes pasje nå uunngåelig må trekkes. Det ville nesten vært vakrere om de manglet en stund.
For da ville det være to ledige plasser.
Og du trenger ikke allerede i dag å vite hva som hører hjemme i dem.
Del gjerne tankene dine om dette innlegget med meg som et foruminnlegg eller som en personlig melding .
